Har lest: Djevelkysset av Unni Lindell

Djevelkysset - Unni Lindell

Hvor farlig er det å ikke være en perfekt mor?

Vivian Glenne jobber på det lokale renseriet, er samboer med en taxisjåfør og har tre sønner. En kveld går hun ut i skogholtet bak rekkehusbebyggelsen med en spade. Hun kommer ikke tilbake i live. Naboene Birgit og Frank Willmann har noe å skjule. Frank har holdt øye med Vivian gjennom soveromsvinduet en tid. Birgit er redd, men for hva?

Den dreptes femtenårige sønn, Dan, og vennen hans Jonas setter i gang en egen etterforskning. Lag på lav avsløres, og alt flettes sammen til et klamt nettverk av mistenkte og trekker de to guttene inn i mørke irrganger; en renserikunde som jobber på høyt nivå innen etterretning blir sentral. Det samme blir offerets eksmann, Arne Colin Andersen. Han bor på en planteskole utenfor Drammen. Og hva er det egentlig med Frank og Birigt Willmann? Da drapsofferets yngste sønn blir hentet av mormoren sin i barnehagen, trår mørke skygger av noe annet iskaldt fram. For Sebastian har ingen mormor. 

Uhygge i nære familierelasjoner, klaustrofobiske naboskap og hemmelige forhold trekkes frem i lyset og setter forkus på både det sårbare og det farlige.

Cato Isaksen og hans ustabile kollega Marian Dahle har igjen en ny drapssak å løse. Om den ikke blir løst fort, vil flere dø. Deres kniving med hverandre og kappløpet om å finne drapsmannen, driver dem mot katastrofen og ender i en intens jakt i et sumpaktig skogområde en regnvår sommernatt. Men heller ikke i dette vanvittige dramaet er ting slik de ser ut som

 


UNNI LINDELL GJØR DET IGJEN! Etterforskerparet Cato Isaksen og Marian Dahle er en fantastisk duo, og Lindell må være en av Norges beste krimforfattere. Jeg blir ikke skuffet denne gangen heller. Riktignok plukket jeg ut morderen ganske tidlig, i første del av boka (etter først å ha gått på en bom), men jeg bommet fullstendig på motivet for drapet og de videre hendelser. Slik sett føler jeg ikke at min gjennomskuing ødela noe av spenningen i  boka. Jeg hadde jo en teori, og når denne ikke stemte og det virkelige motivet ble avdekket var dette såpass overraskende at jeg ikke engang ble irritert fordi jeg hadde hatt rett morder i hodet.

Lindell har en fantastisk måte å beskrive menneskelige relasjoner på, de litt vanskelige, uortodokse og tabubelagte forhold som gjør historien til noe mer enn en ren kriminalroman...Dessuten er det noe med Marian Dahle - enn så irritert jeg egentlig er på den egenrådige og vanskelige politietterforskeren, er det noe veldig "likandes" ved dama, og jeg følger henne med interesse og venter spent på neste bok.

  

Én kommentar

Marianne

22.06.2012 kl.13:39

Står på lista mi over bøker jeg ønsker meg. Rykket plutselig en del hakk opp :-) Takk for fin omtal!

Skriv en ny kommentar

hits