Har lest: Pumasommer av Merete Junker

 

 

Pumasommer - Merete Junker

Han kaller seg Felis. Han sitter i en høyblokk i Porsgrunn med en kraftig kikkert rettet mot vinduene til advokat Torkel Vaa på den andre siden av elva. Felis presser en amulett mot brystet, kjenner kraften fylle seg. Snart skal et nytt menneske dø. I leiligheten over leven den fjorten år gamle Silje, i engstelse for at moren skal miste barnet hun bærer. Så oppdager hun morderen, og han henne. Torkel Vaa har fram til nå levd et rolig liv, lange dager på advokatkontoret, lange turer med dachsen Aktor. Men de siste ukene har han mottatt mystiske brev i posten. Brev uten tekst, bare med en blå silhuett av et kattedyr, en puma. Noen ønsker å skremme ham. NRK-journalist Mette Minde har lenge vært svak for Torkel. Jo nærmere hun kommer advokaten, dess mer oppmerksom blir Felis på henne. Flere mennesker i Porsgrunn lever nå i livsfare, og ingen av dem vet om det. Så skjer det første drapet.


For min egen skyld noterer jeg ofte når jeg leser bøker - gode sitater, flotte avsnitt osv. Når jeg leser krim, noterer jeg ofte teorier jeg får underveis og har moro av å se om løsningen min stemmer. På side 162 skrev jeg ned hvem jeg trodde morderen var, og motivet for hans handlinger. Jeg hadde rett. Jeg skal ikke skrive her hva jeg noterte ned, da blir poenget med å lese boken borte - og poenget er: man kunne tro at når jeg gjennomskuet løsningen så tidlig, er at jeg synes boka var dårlig. Men jeg synes ikke det - jeg synes tvert i mot at boka var veldig bra!

Jeg må innrømme at jeg hadde veldig lave forventninger til den. Dagbladets anmeldelse sier bl.a. "Junker klarer aldri å sannsynliggjøre drapsmannens prosjekt, verken de blå pumaavtrykkene eller hans nesten karikert tragiske barndom. Han er rett og slett for gal. Og hans forrykte motiver er så innfløkte at det ikke lar seg gjøre for leseren å holde rede på dem."
   Ærlig talt - har vi lest samme bok? Eller har anmelderen et forutinntatt meningen om at krim skal være så lett å lese at man skal slippe å tenke? Jeg hadde ingen problemer med å holde rede på morderens "forrykte" motiver - har man lest (og jeg mener da faktisk LEST) boka - forstår man motivene veldig godt - de henger dessuten på greip! Jeg har ofte irritert meg over lettvindte løsninger i krimbøker den siste tiden; altså - når man får løsningen så sitter man igjen med tanken om "Jaha, that's it? Var det ikke mer som lå bak?" Og nettopp dette gjør Pumasommer til en bok jeg likte over gjennomsnittet godt - morderen gjør det han gjør for en grunn (gal eller ikke, gale mennesker finnes dessverre) som for ham er naturlig.

Når dette er sagt, var det et par partier i boka som kjedet meg grenseløst - det ble litt for mye utenomsnakk om ting som ikke hadde noe med saken å gjøre, f.eks. opptakene til Friluftsmagasinet ute i skogen. Det virket rett og slett bare som fyllmasse for å få boka litt lenger, og fokuset fadet bort... Men krimgåten står igjen som god, og alt i alt er boka vel verdt å lese. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits