Har lest: Den eneste ene av Jørn Lier Horst

Den eneste ene - Jørn Lier Horst
 
 
Kajsa Berg er publikums og medienes yndling. Den blide håndballjenta er mestscorende spiller i eliteserien, og har en sentral rolle på håndballandslaget. En varm julidag forsvinner hun på vei til treningssenteret, i løpet av en spasertur på to minutter. Det er midt på dagen, likevel blir politiet stående helt uten spor. Så finner brannmannskap som kjemper mot en skogbrann, et forkullet mannslik, lenket fast til et tre, og ved siden av liket en katt med avkappede forpoter. Fremdeles leter de etter Kajsa. Alle rundt henne ser ut til å ha noe å skjule, og etterforskningen skal komme til å avdekke lag på lag av menneskelig ynkelighet og maktberuselse. Politimannen William Wisting føler at han kaver i et dystert mørke, og kona Ingrid er på oppdrag for NORAD. Dag etter dag går, uten nye spor. Og uten at han hører fra Ingrid.

HA! Nå hadde jeg lest så mye Jørn Lier Horst at jeg gjennomskuet løsningen tidlig i boka!! :-) Eller nei - jeg var bare overbevist om det helt til løsningen kom for en dag... Løsningen var IKKE den jeg hadde tenkt ut, og overraskelsen ble derfor like stor:-) Og det er bra, det er ikke moro å lese krimbøker hvor man gjennomskuer løsningen tidlig.

Jeg var i går på et forfattermøte hvor Horst var tilstede og fortalte om sine bøker og måten han skriver på. Han viste oss et bilde som var et godt eksempel på hvordan han tenker - bildet viste to motiver, alt etter hva man mente man selv så... Og slik forklarer han måten sin å skrive på: han prøver å få noe til å virke som noe helt annet. Og nettopp dette gjør også bøkene hans så bra, det er ikke slik det ser ut til å være... dessuten må jeg igjen trekke fram forfatterens politibakgrunn, som gjør bøkene veldig troverdige og følelsen av å være med å løse politisakene er større enn normalt!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits