Har lest: Se til meg som liten er av Ingrid Elfberg

Se til meg som liten er - Ingrid Elfberg Astrid Eggesvik

Ville du ikek gjør hva som helst for å beskytte ditt barn? Evas sønn Sebastian er to år gammel da han blir bortført og voldtatt. Senere, da Sebastian er hjemme igjen og en førskolelærer blir fengslet for overgrepet, er ingenting det samme. Alle illusjoner om en god verden er knust. Eva kjemper for å ta tilbake hverdagen og gjenvinne tryggheten. Men hun er knust av skyldfølelse. Plutselig hevder den fengslede mannen han er uskyldig, og at den pedofile overgriperen går fri der ute, fri til å skade Sebastian igjen. Og Eva tror ham. Men politiet nekter å ta opp igjen etterforskningen. De mener de har funnet den skyldige, og a thun bare er hysterisk. Eva innser at det er opp til henne å beskytte Sebastian. Hun vet at monsteret er der ute et sted og bare venter på å slå til igjen.


I baksideteksten står det at boka er en psykologisk krim som leder tankene til Camilla Läckberg, Karin Fossum og Minette Walters. Det første jeg reagerer på har ikke noe med denne boka å gjøre, men selve sammenligningen Camilla Läckberg-Minette Walters?! Läckberg når ikke Walters opp til knærne en gang - men det er vel en annen diskusjon. 
   Når det er sagt kan jeg være med på sammenligningen til Camilla Läckberg - hun skriver heller ikke spesielt bra bøker - de er fulle av klisjeer og et gjennomsiktig hendelsesforløp. Dessverre er "Se til meg som liten er" akkurat en slik bok. Forfatteren kjører på med banale krimlitteraturklisjeer, og selvfølgelig i og med at boken er skrevet av en kvinne - må moren også forelske seg i en av de involverte i saken - og midt i morens deseperate leting etter sønnens overgriper havner disse til sengs - hvor sannsynlig er det da?

Temaet er viktig, men boken er for enkelt skrevet - spenningen som kunne ha gjort boken til en virkelig pageturner, er ikke der - greit å ha lest, men ikke noe mer en middelmådig fornøyd...

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits