Har lest: Fasandreperne av Jussi Adler-Olsen

Fasandreperne - Jussi Adler-Olsen Kirsti Øvergaard

I 1987 blir et ungt søskenpar brutalt myrdet i et sommerhus. Etterforskningen peker mot en gruppe kostskoleelever som kommer fra noen av Danmarks rikeste familier. I mangel av bevis henlegges saken inntil en av de mistenkte ni år senere melder seg og tilstår. Dermed anses drapene for oppklart.
Allikevel havner saksmappen på mystisk vis en dag på skrivebordet til kriminalinspektør Carl Mørck, leder for politiets Avdeling Q for uløste saker. Mørck er i første omgang overbevist om at mappen må ha havnet hos ham ved en feiltakelse. Men når han og assistenten Hafaz al-Assad begynner å grave i materialet, oppdager de at noe er riv ruskende galt.
Saken skal vise seg å trekke linjer fra posedamen Kimmie til tre av landets mektigste menn. De tre leter desperat etter Kimmie. Hun vet noe som kan knuse dem. Jakten er i gang.


Jeg er skuffet over denne boka. Etter Adler-Olsens første bok om Avdeling Q (Kvinnen i buret) var forhåpningene skyhøye - men denne boka innfridde ikke. Adler-Olsen har gjort det til sin greie at han skriver parallelt; om politietterforskningen og om den kriminelle handlingen de etterforsker. På den måten vet vi hva som har skjedd og i Fasandreperne vet vi også hvem som er skyldig. Når man skriver på den måten, må man være ytterst oppfinnsom når det gjelder handlingen for å klare å holde på spenningen. Det klarer ikke Adler-Olsen i denne boka (som forøvrig i "Kvinnen i buret" var genialt utført). Jeg setter min lit til forfatterens tredje bok; "Flaskepost fra P".

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits