Har lest: Før jeg brenner ned

Før jeg brenner ned - Gaute Heivoll

Søndag 4. juni 1978. En pyroman går løs i Finsland, et stykke utenfor Kristiansand. I en hel måned har han herjet, og frykten stiger i den lille bygda. KRIPOS har sammen med det lokale politiet etablert base i den gamle kommunestyresalen. "Men dette er jo galskap", hvisker folk til hverandre. Pyromanen må tas, men sporene er få.

Før det hele er over, kommer den verste brann-natten av dem alle. Den samme søndagen blir en gutt båret til døpefonten i Finsland kirke. Den gutten heter Gaute Heivoll. Og med denne forbindelsen som utgangspunkt rekonstruerer "Før jeg brenner ned" det som hendte våren 1978, og det som skulle vise seg å være en av norgeshistoriens mest omfattende og dramatiske pyromansaker.

Gaute Heivoll søker gjennom fortellingen å gi et bilde av mannen som tente på. Hvorfor gjorde han det? Og hva med gutten som ble døpt den dagen, og som hele sitt liv har levd med historien om brannene? Hva ble det av ham? Gjennom å legge fortellingen om pyromanen ved siden av sin egen, åpner Heivoll på mesterlig vis for galskapen i ethvert menneskes liv. For hvor mye skal egentlig til før man går til grunne? Før man selv står i fare for å ødelegge alt?

Før jeg brenner ned er en usedvanlig historie, og sjeldent rystende roman, om flammene i ens eget liv.


Jeg synes det er veldig mye Knausgårdsk (huff, at jeg skulle bruke det ordet da...) over boka, en mann fra Kristiansand (!) som skriver om seg selv og sin oppvekst. Likevel er dette en helt annen type roman, da Gaute Heivoll faktisk har valgt å flette en interessant og dramatisk historie inn i sin "selvbiografi. Da blir faktisk boken noe som har allmenn interesse, ikke et egotripp-prosjekt hvor målet er å gi et vaklende bilde av seg selv... "Før jeg brenner ned" er en flott bok, om en "gal" pyroman og hans liv, og om den lille gutten som vokser opp med denne pyromanen i sin nære historie. FLOTT BOK! 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits